Skattefradrag for hjemmekontor når du har enkeltpersonforetak

Som selvstendig næringsdrivende kan du få skattefradrag for kostnader som går til hjemmekontor. Vi forklarer hvilke regler som gjelder for enkeltpersonforetak.

Som selvstendig næringsdrivende kan du få skattefradrag for kostnader som går til hjemmekontor. Vi forklarer hvilke regler som gjelder for enkeltpersonforetak.

Når du driver egen bedrift kan du få skattefradrag for de aller fleste kostnadene du har i arbeidshverdagen, enten det er bruk av bil, diett på reise, mobil og internett eller lignende.

Du kan få skattefradrag for hjemmekontor så lenge du jobber i et eget rom som kun brukes som kontor. For eksempel, et eget arbeidsrom, frisørsalong, verksted og så videre.

Det vil også si at du ikke har krav på skattefradrag hvis du, for eksempel, jobber i stuen eller på et gjesterom.

Det finnes to typer skattefradrag for hjemmekontor: standardfradrag og fradrag for faktiske kostnader.

Standard skattefradrag for hjemmekontor

Selvstendig næringsdrivende med hjemmekontor kan få et standardfradrag på 2050 kroner per år (2022). Det skal dekke alle kostnader slik som strøm, internett, kommunale avgifter og så videre.

For å få standardfradrag for hjemmekontor må du bruke minst 50 prosent av boligen selv, i minst halvparten av året. Det er derimot ingen krav om at du må ha brukt kontoret hele året. Hvis du leier ut en hvilken som helst del av boligen din, må den årlige leieinntekten være under 20 000 kroner.

Du kan ikke få standardfradrag hvis du bor i en regnskapsbehandlet bolig. En regnskapsbehandlet bolig inneholder tre eller flere selvstendige boenheter.

Skattefradrag for faktiske kostnader

Det andre alternativet er å få skattefradrag for faktiske kostnader i stedet for standardfradrag. Selv om du har krav på standardfradrag, kan du velge å få fradrag for faktiske kostnader, og mange gjør det, siden 2050 kroner ofte er for lite til å dekke kostnadene for et helt år.

Når du velger å gå for faktiske kostnader, må du huske på at du kun får fradrag for den delen av boligen du bruker som kontor, og du må sannsynliggjøre at kostnadene er knyttet til bedriften.

Det vil si at hvis kostnaden også gjelder den private delen av boligen, slik som strøm, må du regne ut hvor mange prosent hjemmekontoret utgjør av boligen for å se hvor stort skattefradrag du får av den totale kostnaden.

Fordeling av kostnader skal være basert på hva du kunne leid ut de ulike delene av boligen for. Du ser deler boligen din i to: en del er privatbolig, en del er næringsvirksomhet. Hvis privatboligdelen kan leies ut for 9 000 kroner og kontordelen kan leies ut for 1 000 kroner, får du skattefradrag for 10 prosent av kostnadene til strøm og lignende. 

Hvis næringsdelen og boligdelen er verdt like mye, kan fordelingen bygge på areal.

Du kan få fradrag for kostnader som:

  • ytre vedlikehold
  • forsikringer på boligen
  • kommunale avgifter (også eventuell kommunal eiendomsskatt)
  • andel strøm, varme og lignende
  • renhold (så lenge det er utført av andre enn deg og/eller ektefellen din)
  • EK-tjenester, slik som som mobil og internett

Les mer om fradrag for mobil og bredbånd i ENK.

Eksempel: Hjemmekontoret utgjør ti prosent, regnet etter utleieverdi slik som beskrevet over. Ti prosent av kostnadene til ytre vedlikehold, forsikringer, kommunale avgifter og lignende utgjør 3 000 kroner. I tillegg kommer faktiske kostnader (med kvittering) til renhold og strøm, hvor kontordelen utgjør 2 000 kroner. Skattefradraget blir da på 5 000 kroner.

Skattefradrag for hjemmekontor i regnskapet ditt

Standardfradrag skal føres inn i regnskapet ditt. Det føres med dato 31.12:

+ 2050 på regnskapskonto «6300 Leie lokale»

– 2050 på regnskapskonto «2060 Privat konto»

Som bilag må du legge ved en avtale om leie av hjemmekontor. Avtalen kan settes opp veldig enkelt på maks én A4-side, og må spesifisere at du leier ut et rom i boligen din til næringsvirksomhet.

Hvis du velger å få skattefradrag for faktiske kostnader må kjøpene dine føres i regnskapet, med gyldig kvittering eller faktura.

Standardfradraget eller kostnadene blir med når du levere skattemelding (selvangivelse) og næringsspesifikasjon.

Se hvordan du enkelt bokfører de vanligste kostnadene dine når du bruker regnskapsprogrammet fra Conta:

Hjemmekontor i leid bolig

Har du hjemmekontor i en bolig du leier kan du få fradrag for deler av husleien. Da må du regne ut hvor mye av leiekostnaden som går med til hjemmekontoret.

Hvis du for eksempel leier en bolig for 100 000 kroner i året, og du bruker 10 prosent av boligen som hjemmekontor, får du skattefradrag på 10 000 kroner (10 prosent av 100 000 kroner).

Leiekostnaden føres i regnskapet ditt slik, med dato 31.12:

+ 10 000 kroner på «6300 Leie lokale» (debet)

– 10 000 kroner på «2060 Privat konto» (kredit)

Merk at det ikke er mulig å føre leiekostnader fra firmaet til deg selv i regnskapet. Du kan altså ikke “leie” ut kontorrommet til deg selv. Det er derimot løsningen for eiere av AS som skal ha hjemmekontor (men da stilles det krav til blant annet egen inngang og egne toaletter)

Skatte på gevinst når du selger boligen

Hvis du har krevd skattefradrag for hjemmekontor må du huske at du må skatte på deler av gevinsten når du selger boligen din. Det gjelder uansett om du ellers møter kravene til å selge boligen skattefritt.

Du må regne ut hvor mye av gevinsten du skal skatte av ved å se på utleieverdien til kontoret, ikke arealet. Det vil si at hvis du kunne leid ut boligdelen for 9 000 kroner og hjemmekontordelen for 1 000 kroner, er utleieverdien på kontoret 10 prosent.

Hvis du selger med tap får du skattefradrag for hjemmekontordelen av tapet. 

En løsning er å slutte å bruke kontorrommet som kontor det siste året før du skal selge. Da regnes det ikke lenger som et hjemmekontor og du kan selge uten å betale skatt på gevinsten.

Abonner på Conta sitt nyhetsbrev