Deltidsansatte som jobber mer enn det som står i arbeidsavtalen, kan ha rett på fast stillingsprosent som tilsvarer faktisk arbeidsmengde.
Et eksempel: En av dine ansatte har en fast arbeidsavtale på 50 prosent, men han eller hun har i snitt jobbet 70 prosent det siste året. Vedkommende kan da velge å kreve 70 prosent fast stilling basert på dette, ifølge arbeidsmiljølovens § 14-4 a.
Loven sier at årsaken til ekstrajobbingen må ha vært av vedvarende og langvarig art, og ha forekommet jevnlig over 12 måneder. Behovet for den økte arbeidsmengden må også fremdeles være tilstede, ifølge Arbeidstilsynet.
Noen unntak
Hvis arbeidsmengden skyldes et midlertidig behov fra firmaets side som gjorde at årssnittet gikk opp, vil dette ikke være gyldig grunnlag. Sporadisk ekstrajobbing som hever snittet, er ikke gyldig i denne sammenhengen.
Ekstraarbeid som følge av en midlertidig arbeidsavtale på toppen av den faste deltidsstillingen, teller heller ikke. Det er også et vilkår om at ansatte ikke fritt kan kreve sin egen stillingsbrøk, kun forholde seg til mengden ekstrajobbing som faktisk har funnet sted.
Han/hun kan heller ikke velge avdeling eller arbeidssted.
Kan oppstå uklarhet
Ettersom loven ikke avgrenser hva som innebærer jevnlig arbeid og hva som er arbeid av langvarig art, vil det i mange tilfeller være åpent for tolkning om den ansatte faktisk har rett til større fastjobb.
Arbeidstilsynet anbefaler i en epost til Firmanytt, at rammene for arbeidsforholdet avklares tydeligst mulig på forhånd for å unngå konflikt.
Du må derfor kunne dokumentere at arbeidet er av midlertidig omfang eller varighet, hvis du ikke ønsker å åpne for at ansatte skal kunne kreve større stilling. Et firma som har sesongbasert omsetning, f.eks et hotell eller en restaurant, vil kunne vise til økt behov for arbeidskraft i korte perioder. Og da kvalifiserer ikke arbeidet verken som jevnlig eller langvarig.
Tvisteløsningsnemda kan avgjøre
Dine ansatte må selv ta initiativ til å legge frem kravet for deg, og dette kan kan skje både muntlig og skriftlig. Det er ingen formelle krav til hvordan dette skal gjøres. Deretter er det opp til arbeidsgiver og den ansatte å komme frem til en ny arbeidsavtale.
Hvis partene ikke kommer til enighet, kan begge velge å legge saken frem skriftlig for Tvisteløsningsnemda, som har myndighet til å avgjøre saken senest innen fire uker etter at kravet ble avslått, ifølge arbeidsmiljølovens § 17-2.
Nemda har myndighet til å ta stilling til om den ansatte har et rettmessig krav på større fast jobb.
Følgende dokumentasjon må være inkludert i brevet til Tvisteløsningsnemda:
- Den ansattes navn, adresse, og ansettelsesforhold.
- Informasjon om hva konflikten gjelder.
- Tidsrommet som tvisten gjelder (12-måneders periode).
- Kopier av kravet fra ansatt og avslaget fra arbeidsgiver, hvis det finnes.
- Dokumentasjon i form av timelister, arbeidsavtale, lønnslipper og lignende i perioden det gjelder.
Saksbehandlingen kan være på mellom tre og seks måneder.
Arbeidsgivere plikter uansett å ta opp bruken av deltidsansettelser med tillitsvalgte i bedriften én gang i året, ifølge arbeidsmiljølovens § 14-1a. Deltidsansatte kommer også først i køen hvis større stillinger blir ledige i firmaet.
Les mer på Arbeidstilsynets nettsider.
Foto: Dollar Photo Club
