– Jeg falt mellom alle stoler, og fikk sjokk da jeg oppdaget at jeg ikke hadde rett på sykepenger, sier Elin Thorsen. Hun driver eget AS, og opplevde at hun stod på bar bakke da hun ble akutt syk.
Elin Thorsen. Â Foto: Elin Tollevik Garvik
Elin Thorsen arbeider som coach og veileder, og er utdannet sosionom. Hun bor i Haugesund, og har drevet egen praksis i elleve år, både gjennom sin manns enkeltpersonsforetak og under et paraplyselskap som ble drevet som et AS på Østlandet.
Enkeltpersonsforetak eller AS?
Da paraplyselskapet ble lagt ned høsten 2013 måtte Thorsen på kort varsel etablere sitt eget foretak. Hun var usikker på hva som var best: Enkeltpersonsforetak eller AS?
– Jeg fikk klare råd om at det var smart å etablere mitt eget AS, og bli ansatt der. Alt jeg fant av informasjon tilsa at det var den tryggeste selskapsformen, sier Thorsen. Hun opprettet derfor sitt eget AS, og ble innmeldt som arbeidstaker på nyåret 2014.
Prioriterte selskapet foran lønn
Hun hadde bra med oppdrag, men siden inntektene varierte fra måned til måned tok hun ut lønn etterskuddsvis.
– Jeg var veldig fokusert på mitt ansvar som bedriftseier, og tenkte først og fremst på å bygge et sunt selskap med god likviditet. Jeg valgte derfor å ikke ta ut lønn når jeg ikke måtte, sier Thorsen. Hun kjenner til mange småbedrifter som betaler ut lite eller ingen lønn de første par årene mens de bygger opp likviditet, og tenkte ikke over at dette kunne by på problemer.
Akutt syk
I desember 2014 tok Thorsen ut ekstra mye lønn, siden året totalt sett hadde blitt relativt bra. Hun hadde feriepenger til gode fra tidligere arbeidsgiver, og disse ble utbetalt i starten av 2015.
– Derfor tok jeg ikke ut lønn de tre første månedene av året, sier Thorsen. I begynnelsen av april ble hun akutt syk og innlagt på sykehus med det som viste seg å være et kraftig virusangrep.
– Jeg var ute av stand til å jobbe, og søkte om sykepenger. Jeg fikk sjokk da jeg fikk blankt avslag, sier Thorsen.
Ingen lønn, ingen sykepenger
NAV viste til at hun ikke hadde fått utbetalt lønn de siste fire ukene før sykemeldingen, og at hun derfor ikke hadde rett på sykepenger. Thorsen klaget på vedtaket, og hentet inn dokumentasjon på at hun hadde jobbet hele tiden frem til hun ble sykemeldt.
– Jeg sendte kopi av fakturaer på arbeid jeg hadde utført de tre siste månedene før jeg ble syk, og bekreftelse fra mine kunder på at jeg hadde jobbet hele denne perioden. Jeg sendte også regnskap for 2014 og halvårsregskap for 2015 for å vise at jeg hele tiden hadde hatt god inntjening i selskapet mitt. Men NAV godtar kun lønnsutbetaling som dokumentasjon, sier Thorsen. Siden hun ikke hadde tatt ut lønn, hadde hun ikke rett på sykepenger.
En feil får enorme konsekvenser
– Jeg var helt sjokkert da jeg fant ut at jeg stod uten rettigheter. Det var som å være i fritt fall, der alle sikkerhetsnett som jeg trodde skulle være der plutselig forsvant, sier Thorsen. Hun har undersøkt saken nøye, og hentet inn råd både fra regnskapsfører og advokat.
– Rent juridisk forstår jeg at jeg ved å ikke ta ut lønn mistet retten til sykepenger. NAV Klageinstans redegjør godt for den strenge juridiske praksis som ligger til grunn. Det som er vanskeligere å godta er at det ikke utvises noen form for skjønn, sier Thorsen. Hun viser til at hun kan dokumentere at hun har jobbet fullt helt siden hun ble ansatt, og tatt ut lønn cirka hver andre måned, betalt arbeidsgiveravgift, skatt og mva. Hun påpeker at en feil kan få enorme konsekvenser, og tror det er flere enn henne som ikke er klar over hvor risikabelt det er å ikke ta ut lønn i eget AS.
Gründersatsing
For noen år siden ble det enklere å etablere AS. Krav om aksjekapital ble senket fra 100 000 til 30 000 kroner, og det ble mulig å få fritak for revisor for de minste firmaene.
– Politisk blir det signalisert en satsing på gründere, og det fremheves stadig at AS er en tryggere selskapsform en enkeltpersonsforetak. Da er det viktig at de som satser er klar over det store ansvaret de samtidig påtar seg. De må klare å skape nok verdier i selskapet til å betale ut månedlig lønn, slik at rettighetene til sykepenger beholdes, sier Thorsen.
Klager til trygderetten
Elin Thorsen har klaget på avslaget på sykepenger, men NAV har ikke omgjort vedtaket.
«NAV Klageinstans betviler ikke at du har utført arbeid forut for sykemeldingstidspunktet. Vi mener imidlertid at du opptrer som selvstendig næringsdrivende når du velger å foreta nettoutbetaling i etterkant flere måneder etter at arbeidet er utført», heter det i avslaget.
NAV Klageinstans viser til at Trygderettens praksis ikke gir grunnlag for å sidestille selvstendig næringdrivende og arbeidstaker. Thorsen klaget saken videre til trygderetten i november. Vanligvis behandlingstid for anker er rundt fire måneder.
Tilbake i jobb
Selv har Thorsen klart seg økonomisk takket være mannens inntekter. Hun klarte også å jobbe litt mens hun var delvis sykemeldt. I oktober var hun tilbake i full jobb.
Foto: Elin Tollevik Garvik
– Når en driver for seg selv er det ikke mulig å være helt borte fra jobb. Derfor prioriterte jeg å ta vare på mine faste kunder i den perioden jeg var syk. Men jeg har hatt lite tid til å selge inn nye oppdrag, så det blir selvsagt et etterslep som merkes, spesielt når jeg ikke har fått sykepenger, sier hun.
Thorsen vurderer nå å avvikle AS ved nyttår, og gå tilbake til enkeltpersonsforetak igjen, uavhengig av hvilket utfall saken hennes får når den behandles i trygderetten.
Ulike regler for AS og enkeltpersonsforetak
Sykepengerettigheter og -beregningsgrunnlag er forskjellig for ansatte og selvstendig næringsdrivende. Det er viktig å gjøre ting riktig – i verste fall kan du miste retten til sykepenger.
De siste årene har det kommet regelendringer som gir bedre rettigheter til selvstendig næringsdrivende, blant annet når det gjelder svangerskapspenger. Samtidig har det blitt lavere terskel for å starte AS. De to selskapsformene har blitt litt likere på enkelte områder, men det er fortsatt viktige forskjeller som kan få store konsekvenser dersom du blir syk.
Vi har vært i kontakt med NAV, for å se nærmere på hvilke regler og rettigheter som gjelder. De har svart på et generelt grunnlag, og ikke i forhold til Elin Thorsens sak.
Sykepenger for ansatte
Ansatte har rett på full sykepengeutbetaling fra dag en. Dersom du driver eget AS, er det du selv som arbeidsgiver som må betale de 16 første dagene, deretter overtar NAV.
Sykepengene beregnes ut fra den gjennomsnittlige ukeinntekten din før du ble arbeidsufør, som regel de siste 4 ukene.
Men OBS! Du må ha dokumentert lønnsutbetaling for denne perioden, noe som betyr at dersom du ikke tar ut lønn hver måned, risikerer du å stå uten rett til sykepenger. Det er ikke nok å vise til utførte og fakturerte oppdrag, det er bare lønnslippen som er tilstrekkelig dokumentasjon.
For å ha rett til sykepenger må sykepengegrunnlaget til sammen utgjøre minst en halv G. Det betyr at du de siste fire ukene før du blir arbeidsufør må ha en inntekt som omregnet til årsinntekt tilsvarer en halv G, som er 90 068 kr (2015).
Sykepenger for selvstendig næringsdrivende
Selvstendig næringsdrivende og frilansere har andre, og i utgangspunktet dårligere, sykepengerettigheter. De får ingen utbetaling de 16 første dagene, og fra og med dag 17 får de 65 prosent av sykepengegrunnlaget. Det er mulig å kjøpe forsikring hos NAV som gir samme rett til sykepenger som det ansatte har.
Også beregning av sykepengegrunnlaget er annerledes enn for selvstendig næringsdrivende enn for ansatte. NAV påpeker at det særlig for selvstendig næringsdrivende kan være vanskelig å dokumentere at sykdom medfører et umiddelbart inntektstap. Loven forutsetter derfor at arbeidsuførhet gir inntektstap for selvstendig næringsdrivende, og etablerer en sykepengerett uten at det kreves dokumentasjon av inntektstap.
Det betyr ikke at det ikke en nødvendig å dokumentere inntektene, men at sykepengene gis ut fra samlet årlig arbeidsinntekt, og ikke som for ansatte, på grunnlag av de siste ukene før sykemeldingstidspunktet.
I utgangspunktet beregnes sykepengegrunnlag for selvstendig næringsdrivende ut fra gjennomsnittet av pensjonspoengtallene for de tre siste ferdigliknede år når du blir sykemeldt. Sykepengegrunnlaget kan likevel fastsettes etter skjønn dersom arbeidssituasjonen eller virksomhet er varig endret. Det er et krav at virksomheten ikke er avviklet når det søkes om sykepenger som selvstendig næringsdrivende.
Hver sak vurderes individuelt
For både selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere må inntektsgrunnlaget for sykepenger utgjør minst 50 prosent avgrunnbeløpet i folketrygden.
Og for både ansatte og selvstendig næringsdrivende understreker NAV at det er flere forhold som har betydning når sykepengegrunnlaget skal fastsettes. NAV sier til oss at det er vanskelig å angi et regnestykke, fordi hver sak vurderes individuelt og det er anledning til å bruke skjønn. Utbetalingen blir gitt med en dagsats hvor den sykemeldte får 1/260 av sykepengegrunnlaget per dag.
Hvilket sikkerhetsnett finnes om du ikke har rett på sykepenger?
For dem som ikke har rett på sykepenger finnes det anledning til å søke om sosialhjelp.
NAV skriver:
«Den som ikke har tilstrekkelig med penger til å dekke sine levekostnader gjennom arbeid, egne midler eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.»
Men først må den som skal ha støtte ha forsøkt alle andre muligheter til å forsørge seg selv gjennom arbeid, egne midler, gjeldende trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter.
Dersom du har bankinnskudd, formue og kapitalinntekter, utestående midler, realiserbare formuesgoder, leieinntekter, arv, pengegaver eller annet, må dette realiseres før det er aktuelt å få innvilget støtte. Med andre ord skal det en del til for å få sosialstønad. NAV-kontoret kan og skal foreta skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak.
Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd uavhengig av sykepenger
Hvis noen blir syk over lengre tid, og av ulike grunner ikke har rett til sykepenger, så kan de likevel ha rett på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
Hvorvidt noen har tatt ut lønn fra selskapet sitt den siste tiden før en sykemelding er ikke avgjørende for retten til arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Men inntekten noen hadde før sykemeldingstidspunktet vil påvirke beregningen av den – altså størrelsen på trygden som utbetales.
Arbeidsavklaringspenger
Arbeidsavklaringspenger (AAP) kan gis når noen har fått nedsatt arbeidsevne med minst halvparten. Den vesentligste årsaken til nedsettelsen av arbeidsevnen må skyldes sykdom, og sykdommen må være av en viss varighet. I tillegg må det være utsikter til bedring av arbeidsevnen.
Det er pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten som er grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger. Beregningen kan også gjøres ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt, hvis det gir et høyere grunnlag. AAP ytes med 66 prosent beregningsgrunnlaget.
Uføretrygd
For å ha rett til uføretrygd skal evnen til å utføre inntektsgivende arbeid være varig nedsatt med minst halvparten. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uføretrygd settes fram, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent.
Kan få minste ytelse
Dersom noen ikke har hatt pensjonsgivende inntekt, eller lav pensjonsgivende inntekt, i de årene som utgjør grunnlaget for sykepenger, kan de likevel være garantert en minste årlig ytelse. Alle som fyller inngangsvilkårene for å motta AAP er garantert en minsteytelse på to ganger grunnbeløpet.
NAV skriver at hvis man har søkt AAP og fyller inngangsvilkårene for å motta stønaden, og ikke har rett på sykepenger, er det mulig å motta minsteytelsen umiddelbart.
